Sosiale medier i kunstbransjen

De seneste år har bruken av de sosiale medier økt betraktlig. Ifølge TNS Gallups InterBuss deltar nordmenn over 15 år i gjennomsnitt i 1,5 nettsamfunn. 75 prosent av dem er medlem av Facebook og 46 prosent besøker Facebook til og med hver dag.

Med så mange brukere og så stor gjennomgang, er det ikke rart, at mange markedsførere er nysgjerrige på og gjerne vil vite alt om markedsføring via de sosiale kanaler og undersøker hvordan de kan utnytte dem på best mulig måte. Ulike foretak har tatt i bruk de sosiale medier for markedsføring på forskjellige måter. Noen legger kommersielt innhold ut i de sosiale mediene. Andre bedrifter velger å nedtone det kommersielle budskapet og bruke de sosiale medier til å skape en dialog med publikum,som foregår på publikums premisser.

En del bedrifter har etablert Facebook-sider hvor kunder og potensielle kunder kan gi ris og ros og stille spørsmål. Bedrifter som tenker over å etablere Facebook-sider burde se på eksisterende bedriftssider på Facebook og veie de positive effektene som kan oppnås, mot de negative ut fra egne forutsetninger. I tillegg er det viktig å ta en vurdering av ens egen kapasitet,kompetanse og motivasjon i forhold til å skape en positiv dialog med publikum på Facebook. Ubesvarede spørsmål og kommentarer gir et negativt inntrykk. Det finnes desverre mange eksempler på uenigheter og dårlige diskusjoner med publikum.

En vellykket kombinasjon av en god og oppdatert Facebook side og en interessant og animerende Instagramprofil er en god og suksessfull kombinasjon. Munch-museet i Oslo kan brukes som et godt eksempel på positiv bruk av de sosiale medier i kunstbransjen.
Facebook-profilen til Munch-museet blir ofte oppdatert og er en kilde til god informasjon. Den har 67.852 følgere og oppdateres opp til flere ganger i uken. Deres Instagram er også godt brukt for å markedsføre arrangementer,utstillinger og annet. Det legges ut bilder fra utstillinger som motiverer til et besøk.

Bruken av sosiale medier har mer effekt, om man segmenterer kundegruppene og jobber mot de spesifikke gruppene. Skal man nå ut til et trofast,litt eldre kunstpublikum, er det det beste å treffe publikum der,hvor de selv leter etter informasjon. Det kan være viktig å begrense informasjonen til den spesifikke kundegruppen. Det er viktig, at folk ikke drukner i mye, for dem nytteløs informasjon. Ofte mister man de reelt gode tilbudene, fordi man har til vane å ignorerer spam.

De sosiale medier vil i fremtiden vokse seg større og større. Derfor er det helt avgjørene, at kunstbransjen i de sosiale medier, blir dyktigere til og treffe det rette publikum.

Hva er det som fører til,at noen av oss er mer interessert i kunst enn andre?
I barndommen blir vi påvirket av de vi har rundt oss. Det er ofte slik, at flere familiemedlemmer har lignende interesser. Familien og vennene påvirker en enormt meget. Det samme gjør skolen og nabolaget. Hele miljøet man vokser opp i.
De sosiale medier har stor påvirkningskraft i dag. Siden år 2000 har andelen av befolkningen som bruker internett økt fra 27% til 87% i 2015 (ssb). I gjennomsnitt bruker vi 127 minutter på internett, de hyppigste brukerne er mellom 16 og 24 år.De bruker 3 timer og 33 minutter på internett per dag.

Antonio Padilla-Meléndez og Ana Rosa del Águila-Obra gjennomførte en studie,som viser hvordan ulike museer i verden bruker sosiale medier,og hvor stor påvirkning på verdiskapningen nettbruken har.

Her er det viktig å fremheve,at måten mediene brukes på ,har avgjørene betydning.

Det er moderne å bruke sosiale medier, men uten en vellykked strategi får man flere negative enn positive momenter ut av det

Reklamer

1. Hvordan opplever du at et (eller flere) visningssted(er) (gallerier/museer) for kunst forholder seg til deg som publikum ved et fysisk besøk?

Nasjonalgalleriet:

Det er en høytidlig stemning i Nasjonalgalleriet, det føltes nesten som ikke å være i Norge.

Høye søyler, gammel arkitektur og gjenklang når man snakket – kunne like gjerne vært et museum i kunstnerbyene Roma eller Madrid. Det var en gjeng barnehagebarn  på omvisning ,det minner meg om,at dette er et museeum for alle.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er et norsk statlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av ArkitekturmuseetKunstindustrimuseetMuseet for samtidskunstNasjonalgalleriet og Riksutstillinger.

Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Samlingen inneholder nærmere 400 000 verk.

Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling og skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Museets visningssteder i Oslo er NasjonalgallerietMuseet for samtidskunstNasjonalmuseet – Arkitektur og Kunstindustrimuseet (stengt fra og med 17. oktober 2016). Utstillingsprogrammet omfatter også vandreutstillinger i inn- og utland. I 2015 hadde Nasjonalmuseet 602 546 besøkende.

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.

Stortinget har besluttet å bygge et nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst. Nasjonalgalleriet har i dag bare seks til syv prosent av kunsten utstilt for offentligheten .

Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.

Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført.

Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling.

Det er  store veggflater i museet.På en måte,at hvert enkelt bilde får sin egen fulle oppmerksomhet.

Konkrete bilder som vitner om høyt respekterte kunstnere med moral og maleteknikk.Her føler man den høytidelige stemmningen.Det kultiverte ligger i luften.

Nasjonalgalleriet har skapt et visningssted for kunst basert på tradisjonelle historiske premisser. Det er en god opplevelse å være der, og det er  et sted jeg ville anbefale til alle. som ønsker en dose høykultur i Norge.

Nasjonalgalleriet representerer det eksklusive kretsløpet på mange områder.

Det presenteres kunst for kunstens skyld og de er en del av et internasjonalt nettverk.Det finnes en tydlige hierarki,og kun de mest prestisjefulle kunstnerne gjennom tidene blir representert.

I norsk politikk er det en kjent norm, at alle skal inkluderes – også i høykulture.Derfor er billettprisene lave og det er et mål for staten,at museet skal sikre at flest mulige får tilgang til kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet (Bakke 10.02.2016).

Selfølgelig er det studierabatt for studenter.

Dette viser at det inklusive kretsløpet gjelder i stor grad.

I det eksklusive kretsløpet er kommersiell verdi et vanskeligt tema.

Kunst er hellig og verdien skapes gjennom et symbolsk kapital.

Nasjonalgalleriets samling lånes ut til andre gallerier, og Nasjonalgalleriet selv låner andres samlinger til egne utstillinger.Dette anses nesten som en vennetjeneste.

Tross alt,er galleriets økonomiske verdi veldig høyt.

Derfor man kan spekulere i om det også er en dal av det kommersielle kretsløpet.

Louisiana Museum of Modern Art

Bilde

LOUISIANA  MUSEUM OF MODERN ART

Hvordan opplever du at et (eller flere) visningssted(er) (gallerier/museer) for kunst forholder seg til deg som publikum ved et fysisk besøk?

http://www.louisiana.dk

Jeg har besøkt Louisiana Museum ved flere anledninger.

Da Louisiana åpnede dørene i 1958, var det stifteren Knud W. Jensens tanke, at museet skulle være et sted for moderne dansk kunst. Men allerede etter et par år endret han mening, Så Louisiana endrede seg fra å være en overvejende dansk sammling til å bli et internasjonalt museum med mange internasjonale verker.Den tette kontakt til og samarbejdet med det internasjonale kunst- og kulturmiljø har siden vært en av Louisianas største styrker. Og en av hovedårsakene til, at det hvert år har vært muligt å presentere et utstillingsprogramm, som i høy grad har begeistret. Louisiana har dermed oppnået status som et av verdens mest respekterte utstillingssteder og kommer også fremover å kunne tiltrekke utstillinger og kunstnere på et niveau, som få andre danske – og internasjonale – museer har mulighet for.

MØTESTED OG LEVENDE KULTURHUS

Helt fra starten har Louisiana i høy grad vært tenkt som et kulturellt møtested , og museet har gjennom årene spillet en meget viktig rolle i det danske kulturlandskap. Da museet i 2008, i forbindelse med 50 års jubileet, inførte kvelsåpent, var det nettopp for å kunne styrke og utvikle denne tradisjon og tankegang yterligere. De koselige og imøtekommende utstillingsrum, parkens rummlighet, muligheden for å slappe av i Cafe og Butik samt de mange konserter og debatter,som  finder sted i konsertsalen – alt sammen er  med til å gjøre Louisiana til et kulturhus.

http://www.louisiana.dk

Møtested og kulturhus er stikkordene her.Louisiana har noe for hele familien.

Jeg er så heldig å bo ikke altfor langt unna museet.

Jeg plejer å besøke Lousiana sammen med mine barn.Entreen koster 125 dkr for voksne,barn er gratis.Utover spennende utstillinger,har Louisiana en samling med godt 3.700 verker og har både internasjonalt perspektiv og format.

Hovedvekten ligger på maleri og skulptur.

Det finnes også en skulpturpark.En tur i Skulpturparken er en viktig del af Louisiana

De omkring 60 skulpturer,som står i parken udgjør en viktig  del av samlingen. Noen er markante og sentralt plassert, andre mere skjulte og mystiske.

Det er fra Skulpturparken, man har panoramaudsikent over Øresund.

Utover det finnes det et eget barnehus med verksteder og aktiviteter for barn,samt en spennende lekeplass utenfor.

Etter besøket lønner det seg å ta en pause i den gode Cafeen.

Allikevel er det en ting som mangler.Det er bedre kundebehandling i barnehuset.Alle er vennlige,men det mangler vejledning og hjelp til alle prosjektene.Det er for få ansatte.Det er åpenbart at kundebehandlingen ikke er første prioritet.

Her refererer jeg til ”prosessmodellen”, publikum/kriterie. Jeg prøver å argumentere for at besøket mitt ville vært av bedre kvalitet om barna kunne få mere hjelp.De har prioritert sikkerhet,mange vakter rundt omkring.Det er godt.

Men mere vejledning,ville gjort det lettere å planlegge barnas aktiviteter,i steden for å bruke mye tid på å finne ut hvordan de fungerer.
Kort oppsummert skaper besøket på Louisiana  behov for gjenbesøk.

Sosiale medier i kunstbransjen

De seneste år har bruken av de sosiale medier økt betraktlig.

Ifølge TNS Gallups InterBuss deltar nordmenn over 15 år i gjennomsnitt i 1,5 nettsamfunn.

75 prosent av dem er medlem av Facebook og 46 prosent besøker Facebook til og med hver dag.

Med så mange brukere og så stor gjennomgang, er det ikke rart,at mange markedsførere er nysgjerrige på og gjerne vil vite alt om markedsføring via de sosiale kanaler og undersøker hvordan de kan utnytte dem på best mulig måte.

Ulike foretak har tatt i bruk de sosiale medier for markedsføring på forsjellige måter.

Noen legger kommersielt innhold ut i de sosiale mediene.

Andre bedrifter velger å nedtone det kommersielle budskapet og  bruke de sosiale medier til å skape en dialog med publikum,som foregår på publikums premisser.

En del bedrifter har etablert Facebook-sider hvor kunder og potensielle kunder kan gi ris og ros og stille spørsmål.

Bedrifter som tenker over å etablere Facebook-sider burde se på eksisterende bedriftssider på Facebook og veie de positive effektene som kan oppnås, mot de negative ut fra egne forutsetninger.

I tillegg er det viktig å ta en vurdering av ens egen kapasitet,kompetanse og motivasjon i forhold til å skape en positiv dialog med publikum på Facebook.

Ubesvarede spørsmål og kommentarer gir et negativt inntrykk.Det finnes desverre mange eksempler på uenigheter og dårlige diskusjoner med publikum.

En kombinasjon av en god og oppdatert Facebook side og en interessant og animerende  Instagramprofil er en god og sussesful kombinasjon.

Munch.museet i Oslo kan brukes som et godt eksempel på positiv bruk av de sosiale medier i kunstbransjen.

Faqcebook-profilen til Munch-museet blir ofte oppdatert og er en kilde til god informasjon. Den har 67.852 følgere og oppdateres opp til flere ganger i uken.

Deres Instagram er også godt brukt for å markedsføre arrangementer,utstillinger og annent.

Det legges ut bilder fra utstillinger som motiverer til et besøk.

Bruken av sosiale medier har mer effekt,om man segmenterer kundegruppene og jobber mot de spesifikke gruppene.

Skal man nå ut til et trofast,litt eldere kunstpublikum,er det det beste å treffe publikum der,hvor de selv leter etter informasjon.

Det kan være viktig å  begrense informasjonen til den spesifikke kundegruppen.

Det er viktig,at folk ikke drukner i mye ,for dem nytteløs informasjon.Ofte mister man de reelt gode tilbudene, fordi man har til vane å ignorerer spam.

De sosiale medier vil i fremtiden vokse seg større og større.

Derfor er dethelt  avgjørene, at kunstbransjen i de sosiale medier, blir dyktigere til og treffe det rette publikum.

Hva er det som fører til,at noen av oss er mer interessert i kunst enn andre?

I barndommen  blir vi påvirket av de vi har rundt oss.Det er ofte slik,at at flere familiemedlemmer har lignende interesser.Familien og vennene påvirker en enormt meget.Det samme gjør skolen og nabolaget.Hele miljøet man vokser opp i.

De sosiale medier har stor påvirkningskraft i dag. Siden år 2000 har andelen av befolkningen som bruker internett økt fra 27% til 87% i 2015 (ssb). I gjennomsnitt bruker vi 127 minutter på internett, de hyppigste brukerne er mellom 16 og 24 år.De bruker 3 timer og 33 minutter på internett per dag.

Antonio Padilla-Meléndez og Ana Rosa del Águila-Obra gjennomførte en studie,som viser hvordan ulike museer i verden bruker sosiale medier,og hvor stor påvirkning på verdiskapningen nettbruken har.

Her er det viktig å fremheve,at måten mediene brukes på ,har avgjørene betydning.

Det er moderne å bruke sosiale medier, men uten en vellykked strategi får man flere negative enn positive momenter ut av det.