Kuratering av utstillingen «Movement»


Åpningsutstilling med Pushwagner. Video: Galleri Fineart

I 2014 var det Galleri Fineart som kuraterte utstillingen ”Movement” i samarbeid med Pushwagner, og det vil si at de valgte ut bildene sammen. Dette var en salgsutstilling, ikke en ”vanlig” utstilling satt sammen av en kunstkurator, men som sagt et samarbeid mellom teamet til Pushwagner og Fineart (Carlsson, Kuratering av Movement, 2016). For øvrig en av de mest besøkte utstillingene i hele Norges historie.

Kuratoriat er et etablert system som former et utstillingskonsept, og velger ut kunstnere og kunstverk. Ifølge VG.no inneholdt «Movement» over 100 grafiske verk fra kunstnerens siste 30 år (Gulbrandsen, 2014). ”Movement” er bevegelsen fra de første tegningene fra 1945 frem til i dag som karakteriserer visjonen til Hariton Pushwagner av modernitet. Vi lever alle i et massesamfunn, men som i Pushwagners kunst, alle ansikter er forskjellige, selv i miniatyr (Carlsson, Fra miniatyr til monumental modernitet, 2014).

En kunstutstilling er kuratert av en kurator som er en portvakt i kunstfeltet. Hovedoppgaven til kuratoren er å være kreativ og lage et interessant konsept for utstilling (Brodtkorb). Kuratorer kan deles inn i to grupper: speidere (det eksklusive kretsløpet) og vaktposter (det inklusive kretsløpet). Speiderne bestemmer selv hvem de vil invitere til utstillinger, og vaktpostene avventer tilbud fra kunstnerne og arrangerer utstillingene (Solhjell & Øien, 2012, p. 128). Pushwagner regnes som en kunstner innenfor det inklusive kretsløpet, og derfor var Galleri Fineart vaktposten som kuraterte utstillingen.

Ifølge kuratoriet av utstillingen var det den utstillende kunstneren selv som hadde frihet til å forme utstillingen, for som sagt i innledningen var det et samarbeid mellom kunstneren og utstillingsarrangøren. Derfor var ikke Galleri Fineart aktiv kuraterende, men et støtteapparat for den utstillende kunstneren Hariton Pushwagner (Solhjell & Øien, 2012, p. 129).

 

Kilder:

Brodtkorb, H. (u.d.). Kuratorvelde. Hentet Februar 21, 2016 fra Fineart: http://www.fineart.no/doc/kuratorvelde

Carlsson, J. V. (2014, August). Fra miniatyr til monumental modernitet. Movement , s. 3.

Carlsson, J. V. (2016, Februar 20). Kuratering av Movement. (K. Pham, Intervjuer)

Gulbrandsen, E. (2014, September 13). Pushwagner kan ha satt salgsrekord. Hentet Februar 21, 2016 fra VG: http://www.vg.no/rampelys/pushwagner-kan-ha-satt-salgsrekord/a/23295143/

Solhjell, D., & Øien, J. (2012). Det norske kunstfeltet. Universitetsforlaget.

Kunst som investering eller for personlig interesse?

IMG_0953

Kunstverk av Pushwagner på Fineart. Foto: Kristine Pham

Kunstnere selger maleriene sine for millioner kroner fordi publikum liker kunsten, men det fins også en annen type publikum som kjøper kunst for verdiens skyld. NRK skrev en artikkel om at kunstsalget øker og mange benytter dette til å kjøpe kunst for å investere, men ikke for personlig interesse. Daglig leder Rolf Stavnen hos Fine Art sier at: «Folk kjøper kunst først og fremst fordi de ønsker å ha noe fint på veggen å se på, men han tror også mange handler kunst i investeringsøyemed» (Torjusen & Tunheim, 2014).

Et kunstverk er både et åndsverk og salgsverdi, og disse to momentene representerer to motsatte verdier – ånd og penger. Man kan kalle disse verdiene for estetiske interesser og økonomisk kapital (Solhjell & Øien, 2012, p. 165).

Publikum er ikke bare besøkende, de kan også være kjøpere av kunst. Ut ifra de to motsatte verdiene, kan kjøperne deles inn i to grupper. Den ene gruppen er kunder som kjøper kunst for investering, og betrakter kunst som et vare, et middel eller en økonomisk strategi. Motivasjonen til denne målgruppen er penger, og de har kommersielle interesser innenfor det kommersielle kretsløpet som vektlegger kunstens økonomiske verdier (Solhjell & Øien, 2012, p. 43). Forbrukeratferden av kunstkjøp i det kommersielle kretsløpet er spontant, og man kjøper kunst for lav pris i håp om at det er en god investering.

Den andre gruppen er kunder som kjøper kunst for estetiske interesser og kunstens skyld. For denne målgruppen er kunst personlig. Målgruppen kan plasseres både i det kommersielle kretsløpet, og det inklusive kretsløpet som er knyttet til kulturpolitikk og vektlegger kunstnerisk deltakelse og aktivitet. Et utsagn i det inklusive kretsløpet er at ”kunsten er for alle”, og dette betyr at alle har rett til å ha tilgang til kunst og kunstopplevelser. Med andre ord er publikum viktigere enn kunsten (Solhjell & Øien, 2012, p. 51). Kunstnere innenfor dette kretsløpet lager kunst for publikum, for eksempel kunstneren Pushwagner.

«Kreativiteten kommer før kapitalen. Man bør kjøpe bilder som gir menneskelig vekst. Man bør kjøpe kunst med hjertet,» sier kunstneren Vebjørn Sand (Torjusen & Tunheim, 2014). I utgangspunktet vil kunstnere at kundene kjøper kunsten deres fordi kunst er personlig glede, og de vil at publikum setter pris på kreativiteten, ikke på den økonomiske verdien. Når man investerer, kan man risikere å tape penger. Man kan investere i kunst hvis man ikke har penger å tape.

 

Kilder:

Solhjell, D., & Øien, J. (2012). Det norske kunstfeltet: En sosiologisk innføring. Universitetsforlaget.

Torjusen, A., & Tunheim, H. (2014, August 28). Kjøp kunst med hjertet. Hentet Februar 7, 2016 fra NRK: http://www.nrk.no/kultur/vebjorn-sand-om-kunstkjop-1.11903192