Kunstbransjen kan bli mer kreative

Sosiale medier er veldig relevant i dagens markedsføring, men bruken av sosiale medier blir ofte benyttet feil. Det er ikke slik at kundene strømmer inn på utstillinger bare fordi et galleri er operativ på alle plattformer. Det er viktig at de plattformene som blir benyttet er oppdaterte og vekker en interesse hos publikum. I dag bruker kunstbransjen sosiale medier ganske ulikt, noen er aktive, mens andre er mindre aktive.

Før jeg gjorde min research skal jeg si at jeg hadde en del forventninger om at kunstbransjen skulle levere godt innen dette området. Etter at jeg hadde gått igjennom flere hjemmesider, Facebook, og Instagram profiler, ble jeg veldig skuffet over hvor lite kreative de i kunstbransjen er når det kommer til bruk av sosiale medier. Det som går igjen på Instagram er dårlig kvalitet på bildene og lite målrettet oppdateringer. Flere av hjemmesidene er svært lite innbydende, og ødelegger litt av galleriet/museets image. Jeg vil ønsket at blant annet Kunstverket Galleri og Kunstnernes hus skulle brukt mer tid på sin Instagram profil.

Av de museer og gallerier jeg har sett på stikker museet Astrup Fearnley seg frem som et prakteksemplar på Instagram og Facebook. Astrup Fearnley Museet oppdaterer hyppig på alle plattformene, med freshe bilder og informative bildetekster. Selv om de gjøre mye riktig, kan de likevel gjøre noen justeringer for å forbedre sine plattformer. Mona Kristin Solvoll (foreleser) trekker frem viktigheten av at teksten skal være kort, konsist, ha humør og personlighet for at folk skal ofre tid på å lese teksten. Bildetekstene på instagrammen til Astrup Fearnley Museet kan til tider bli noe for lange, og når de i tillegg oversetter til engelsk mister dette helt min interesse. Jeg ville vurdert og droppet de overflødige ordene, samt lage et mellomrom mellom den norske og engelsk teksten.
Det spørsmålet museet også kan spørre seg er om det er nødvendig å opptre på alle plattformene, da informasjonen på Facebook, Instagram og hjemmesiden nesten er identisk. Mona trekker frem i undervisningen at veldig mange velger å være på for mange plattformer, og at de i utgangspunktet burde heller fokusert på de plattformer som kan formidle sitt budskap best.

Nedenfor har jeg illustrert bruken av bildetekst:
bildetekst-1
Privat bilde.

For å styrke publikumutviklingen er det viktig med målrettet markedsføring. Det er da viktig å ta for seg følgende 4 spørsmål:

– Hva er budskapet?
– Hvem er målgruppen?
– Hva er kommunikasjonsmålene?
– Valg av kommunikasjonskanal?

Når det er snakk om målgruppe tenker vi i utgangspunktet på målgrupper basert på brukskart, og ikke demografisk slik som kjønn. De mest påvirkelige forbrukere er de som er lette bruker og mediumbrukere. Ved bruk av sosial medier kan disse bli minnet på å oppsøke et galleri/museum.

Har man ikke disse fire spørsmålene i bakhodet, kan det fort bli unødvendig markedsføring som ikke når målgruppen.

Kilder: Mona Kristin Solvoll presentasjon av sosiale medier 08.02.17.

Reklamer

Publikumsgrunnlag

Jeg vil vel beskrive meg selv som relativ lite interessert i kunst i den betydning å oppsøke kunstutstillinger, å sitte og filosoferer over kunst. Jeg har som alle andre blitt tvunget med av skoleregimet på en rekker museum, og gallerier. Det var ikke selve kunsten som var kjedelig, men måten kunsten ble presentert på. Dette understreker viktigheten med å tilrettelegge kunsten for mottakeren. Nøkkelordet i denne settingen er altså en god tilpasning. Jeg vil si meg enig i Dantos utale om «det rene blikk», ved å ta utgangspunkt i publikums kompetanse for å formidle kunsten på en enkel måte, for å ikke virke for abstrakt og uforsvarlig.

Selv om jeg ikke har studert kunst har jeg likevel min egen mening og oppfatning av kunst. Jeg har en formening om kunsten, og vet godt hvilken kunst jeg liker. Jeg foretrekker kunst som imponerer meg, med mye detaljer, eller bildekunst i sin fine enkelhet. Kunsten bør ikke være for dyp, og abstrakt, men enkel å tolke. Jeg vil si jeg selv ligger i det nysgjerrige og sosial orienterte publikum.

Jeg kan ikke fastsettes et best mulig publikumsgrunnlag i forbindelse kunstutstilling, da folkets preferanser for kunst er svært ulikt. Det er derfor veldig viktig å definere hvilket budskaps som ønskes å fremheve, og hvem mottaker er. Hvis ønsket er å nå publikummet i det ekskluderende kretsløp som faller innen kategorien storbrukere vil helt andre faktorer spille inn, enn ovenfor «mannen i gaten».  For å oppnå et best mulig publikumsgrunnlag må museet/galleriet dannet et bilde på hva de ønsker utsilingen skal oppnå.

Jeg ønsker å trekke frem publikummet opp mot de tre kretsløpene som er beskrevet i læreboken (Det norske kunstfelt av Dag Solhjell og Jon Øien), for å fremheve ulikheten mellom publikummene.

Publikum i det ekskluderende kretsløp:

Denne målgruppen er først og fremst publikum som er interessert i kunstens verdi, og verdsetter kunstnerisk kvalitet. Denne gruppen mennesker er ofte på utstillinger i forhold til de i den inklusive og kommersielle kretsløp.  Det er likevel store forskjeller innad i denne gruppen.

Publikum i det inklusive kretsløp:

Disse personen er ikke like opptatt av kunstnerens anerkjennelse slik som det ekskluderende kretsløp, og vil ofte støtte kunstnere i en lavere prisklasse. Disse har større sympati med amatører. De er en sterkt skille mellom synspunktet på verdien av profesjonalitet.

Publikum i det kommersielle kretsløpet:

Fokuset på det økonomisk aksepter av kunsten er viktig. Kjøpere kan se på sitt maleri som en investering, eller et konsum for å dekorere sitt hjem.

Nedenfor har jeg valgt å trekke frem et maleri jeg selv liker svært godt. Kunstneren er på ingen måte anerkjent, men jeg er mer opptatt av kunstverket, enn kunstnerens navn. Jeg vil derfor se på meg selv som mest interessert i kunst i det inklusive kretsløpet. Malt av Vibeke Jess Iversen

Malt av Vibeke Jess Iversen. Gjengitt med tillatelse av rettighetshaver.

Kilder:
Solhjell og Øien, Jon. 2012. Det norske kunstfeltet: En sosiologisk innføring. Universitetsforlaget.

Kunstbransjen kan bli mer kreative!

Sosiale medier er veldig relevant i dagens markedsføring, men bruken av sosiale medier blir ofte benyttet feil. Det er ikke slik at kundene strømmer inn på utstillinger bare fordi et galleri er operativ på alle plattformer. Det er viktig at de plattformene som blir benyttet er oppdaterte og vekker en interesse hos publikum. I dag bruke kunstbransjen sosiale medier ganske ulikt, noen er aktive, mens andre er mindre aktive.

Før jeg gjorde mine research skal jeg si at jeg hadde en del forventinger om at kunstbransjen skulle levere godt innen dette området. Etter at jeg hadde gått igjennom flere Hjemmesider, Facebook, og Instagram profiler ble jeg veldig skuffet over hvor lite kreative de i kunstbransjen er når det kommer til bruk av sosiale medier. Det som går igjen på Instagram er dårlig kvalitet på bildene og lite målrettet oppdateringer. Flere av hjemmesidene er svært lite innbydende, og ødelegger litt av galleriet/museets image. Jeg vil ønsket at blant annet Kunstverket Galleri og Kunstnernes hus skulle brukt mer tid på sin Instagram profil.

Av de museer og gallerier jeg har sett på stikker museet Astrup Fearnley seg frem som et prakteksemplar på Instagram og facebook. Astrup Fearnley Museet oppdaterer hyppig på alle plattformene, med freshe bilder og informative bildetekster. Selv om de gjøre mye riktig, kan de likevel gjøre noen justeringer for å forbedre sine plattformer. Mona Kristin Solvoll (foreleser) trekker frem viktigheten av at teksten skal være kort, konsist, ha humør og personlighet for at folk skal ofre tid på å lese teksten. Bildetekstene på instagrammen til Astrup Fearnley Museet kan til tider bli noe for lange, og når de i tillegg oversetter til engelsk mister dette helt min interesse. Jeg ville vurdert og droppet de overflødige ordene, samt lage et mellomrom mellom den norske og engelsk teksten.
Det spørsmålet museet også kan spørre seg er om det er nødvendig å opptre på alle plattformene, da informasjonen på facebook, Instagram og hjemmesiden nesten er identisk. Mona trekker frem i undervisningen at veldig mange velger å være på for mange plattformer, og at de i utgangspunktet burde heller fokusert på de plattformer som kan formidle sitt budskap best.

Nedenfor har jeg illustrert bruken av bildetekst:

bildetekst-2

Privat bilde.

For å styrke publikumsutviklingen er det viktig med målrettet markedsføring. Det er da viktig å ta for seg følgende 4 spørsmål:

– Hva er budskapet?
– Hvem er målgruppen?
– Hva er kommunikasjonsmålene?
– Valg av kommunikasjonskanal?

Når det er snakk om målgruppe tenker vi i utgangspunktet på målgrupper basert på brukskart, og ikke demografisk slik som kjønn. De mest påvirkelige forbrukere er de som er lette bruker og mediumbrukere. Ved bruk av sosial medier kan disse bli minnet på å oppsøke et galleri/museum.

Har man ikke disse fire spørsmålene i bakhodet, kan det fort bli unødvendig markedsføring som ikke når målgruppen.

 

Kilder: Mona Kristin Solvoll presentasjon av sosiale medier 08.02.17.