KUNSTig sosialisering

Jeg var ikke gammel første gang min mor dro meg med på kunstutstillinger. Hennie Onstad og Astrup Fearnley vil alltid være en del av barndommen min. Jeg drømte meg bort i det abstrakte og det konkrete, i Jeff Koons sin pop-art, Liza Lou sine tålmodige, metikuløst fremførte perleverden til Damien Hirst sine kontroversielle verker. Heldig føler jeg meg nå, som fikk så mye inspirasjon og kreativ input, alene med påvirkning fra min mor og i senere tid gjennom å assistere og jobbe tett på med en kunster og fotograf.

IMG_9540.jpg

Fra Christian Houge sin vernissage på Grünerløkka i Oslo, Desember 2016.  Foto: Fabian Venjar 

Hadde jeg vokst opp annerledes, ville jeg nok ikke hadde dette perspektivet eller interessen for kunst i seg selv. Det er lett å få et ganske pretensiøst og elitistisk bilde av kunstverdenen, mye fordi kunst blir mindre og mindre definerbart og det oppstår nye kunstformer i samtiden. Det er ikke altfor lenge siden billedkunst var det eneste som var definert som kunst hvor grunnlaget var begrenset innenfor en ramme.

Etter at innovatører brøt med det tradisjonelle (noe som må til for at noe skal gå fremover) har kunsten blitt friere og åpnet seg for et mye større og bredere publikum. Det har blitt mer en trend og tar del i offentlige rom, ute på gaten, på venues og events eller private fester gjennom performance art og installasjonskunst.

Men hvordan får alle vite om dette?

Det sterkeste virkemiddelet er definitivt gjennom sosiale medier, og ikke minst gjennom WoM(Aalen, Ida 2015). Det handler om hvor og hvordan produserte verket eksponeres. Gjennom sosiale medier, direkte fra merkevaren/leverandøren selv eller via venner(WoM). Sosiale medier kan være effektivt, men faktumet at folk stoler mer på venner og bekjente gjør dette mer håndfast.

IMG_9562.jpg

Fra den samme åpningen. To menn på kunstutstilling. Foto: Fabian Venjar

Promoter gjennom de som når frem til mange, som folk stoler på. Bloggere er både et sosialt medium og en WoM. Tusenvis av mennesker i forskjellige aldersgrupper stoler på bloggeren sine uttalelser og lar seg lettere motivere og inspirere via en person de allerede føler de kjenner. Ingenting kan lede tilbake til galleriets rykte og renommé (om det skulle skremme noen) samtidig som tusenvis vil allikevel bli informert. Og ikke minst, ta med vennene dine, og be de ta med seg en venn og dra de med på vernissage(galleriåpninger). Det er nesten alltid free drinks(nordmenn elsker jo alkohol) og det en utrolig unik måte å møte mennesker innen kunst og den kreative bransjen på gjennom uformell, enkel sosialisering. Kunsten og det sosiale samspillet skaper en helt egen stemning, hvor man kan dele perspektiver og kunnskap i relasjon til kunsten; og den utrolige verden vi lever i.

Reklamer

Sosiale medier i kunstbransjen

De seneste år har bruken av de sosiale medier økt betraktlig. Ifølge TNS Gallups InterBuss deltar nordmenn over 15 år i gjennomsnitt i 1,5 nettsamfunn. 75 prosent av dem er medlem av Facebook og 46 prosent besøker Facebook til og med hver dag.

Med så mange brukere og så stor gjennomgang, er det ikke rart, at mange markedsførere er nysgjerrige på og gjerne vil vite alt om markedsføring via de sosiale kanaler og undersøker hvordan de kan utnytte dem på best mulig måte. Ulike foretak har tatt i bruk de sosiale medier for markedsføring på forskjellige måter. Noen legger kommersielt innhold ut i de sosiale mediene. Andre bedrifter velger å nedtone det kommersielle budskapet og bruke de sosiale medier til å skape en dialog med publikum,som foregår på publikums premisser.

En del bedrifter har etablert Facebook-sider hvor kunder og potensielle kunder kan gi ris og ros og stille spørsmål. Bedrifter som tenker over å etablere Facebook-sider burde se på eksisterende bedriftssider på Facebook og veie de positive effektene som kan oppnås, mot de negative ut fra egne forutsetninger. I tillegg er det viktig å ta en vurdering av ens egen kapasitet,kompetanse og motivasjon i forhold til å skape en positiv dialog med publikum på Facebook. Ubesvarede spørsmål og kommentarer gir et negativt inntrykk. Det finnes desverre mange eksempler på uenigheter og dårlige diskusjoner med publikum.

En vellykket kombinasjon av en god og oppdatert Facebook side og en interessant og animerende Instagramprofil er en god og suksessfull kombinasjon. Munch-museet i Oslo kan brukes som et godt eksempel på positiv bruk av de sosiale medier i kunstbransjen.
Facebook-profilen til Munch-museet blir ofte oppdatert og er en kilde til god informasjon. Den har 67.852 følgere og oppdateres opp til flere ganger i uken. Deres Instagram er også godt brukt for å markedsføre arrangementer,utstillinger og annet. Det legges ut bilder fra utstillinger som motiverer til et besøk.

Bruken av sosiale medier har mer effekt, om man segmenterer kundegruppene og jobber mot de spesifikke gruppene. Skal man nå ut til et trofast,litt eldre kunstpublikum, er det det beste å treffe publikum der,hvor de selv leter etter informasjon. Det kan være viktig å begrense informasjonen til den spesifikke kundegruppen. Det er viktig, at folk ikke drukner i mye, for dem nytteløs informasjon. Ofte mister man de reelt gode tilbudene, fordi man har til vane å ignorerer spam.

De sosiale medier vil i fremtiden vokse seg større og større. Derfor er det helt avgjørene, at kunstbransjen i de sosiale medier, blir dyktigere til og treffe det rette publikum.

Hva er det som fører til,at noen av oss er mer interessert i kunst enn andre?
I barndommen blir vi påvirket av de vi har rundt oss. Det er ofte slik, at flere familiemedlemmer har lignende interesser. Familien og vennene påvirker en enormt meget. Det samme gjør skolen og nabolaget. Hele miljøet man vokser opp i.
De sosiale medier har stor påvirkningskraft i dag. Siden år 2000 har andelen av befolkningen som bruker internett økt fra 27% til 87% i 2015 (ssb). I gjennomsnitt bruker vi 127 minutter på internett, de hyppigste brukerne er mellom 16 og 24 år.De bruker 3 timer og 33 minutter på internett per dag.

Antonio Padilla-Meléndez og Ana Rosa del Águila-Obra gjennomførte en studie,som viser hvordan ulike museer i verden bruker sosiale medier,og hvor stor påvirkning på verdiskapningen nettbruken har.

Her er det viktig å fremheve,at måten mediene brukes på ,har avgjørene betydning.

Det er moderne å bruke sosiale medier, men uten en vellykked strategi får man flere negative enn positive momenter ut av det

Kunstbransjen kan bli mer kreative

Sosiale medier er veldig relevant i dagens markedsføring, men bruken av sosiale medier blir ofte benyttet feil. Det er ikke slik at kundene strømmer inn på utstillinger bare fordi et galleri er operativ på alle plattformer. Det er viktig at de plattformene som blir benyttet er oppdaterte og vekker en interesse hos publikum. I dag bruker kunstbransjen sosiale medier ganske ulikt, noen er aktive, mens andre er mindre aktive.

Før jeg gjorde min research skal jeg si at jeg hadde en del forventninger om at kunstbransjen skulle levere godt innen dette området. Etter at jeg hadde gått igjennom flere hjemmesider, Facebook, og Instagram profiler, ble jeg veldig skuffet over hvor lite kreative de i kunstbransjen er når det kommer til bruk av sosiale medier. Det som går igjen på Instagram er dårlig kvalitet på bildene og lite målrettet oppdateringer. Flere av hjemmesidene er svært lite innbydende, og ødelegger litt av galleriet/museets image. Jeg vil ønsket at blant annet Kunstverket Galleri og Kunstnernes hus skulle brukt mer tid på sin Instagram profil.

Av de museer og gallerier jeg har sett på stikker museet Astrup Fearnley seg frem som et prakteksemplar på Instagram og Facebook. Astrup Fearnley Museet oppdaterer hyppig på alle plattformene, med freshe bilder og informative bildetekster. Selv om de gjøre mye riktig, kan de likevel gjøre noen justeringer for å forbedre sine plattformer. Mona Kristin Solvoll (foreleser) trekker frem viktigheten av at teksten skal være kort, konsist, ha humør og personlighet for at folk skal ofre tid på å lese teksten. Bildetekstene på instagrammen til Astrup Fearnley Museet kan til tider bli noe for lange, og når de i tillegg oversetter til engelsk mister dette helt min interesse. Jeg ville vurdert og droppet de overflødige ordene, samt lage et mellomrom mellom den norske og engelsk teksten.
Det spørsmålet museet også kan spørre seg er om det er nødvendig å opptre på alle plattformene, da informasjonen på Facebook, Instagram og hjemmesiden nesten er identisk. Mona trekker frem i undervisningen at veldig mange velger å være på for mange plattformer, og at de i utgangspunktet burde heller fokusert på de plattformer som kan formidle sitt budskap best.

Nedenfor har jeg illustrert bruken av bildetekst:
bildetekst-1
Privat bilde.

For å styrke publikumutviklingen er det viktig med målrettet markedsføring. Det er da viktig å ta for seg følgende 4 spørsmål:

– Hva er budskapet?
– Hvem er målgruppen?
– Hva er kommunikasjonsmålene?
– Valg av kommunikasjonskanal?

Når det er snakk om målgruppe tenker vi i utgangspunktet på målgrupper basert på brukskart, og ikke demografisk slik som kjønn. De mest påvirkelige forbrukere er de som er lette bruker og mediumbrukere. Ved bruk av sosial medier kan disse bli minnet på å oppsøke et galleri/museum.

Har man ikke disse fire spørsmålene i bakhodet, kan det fort bli unødvendig markedsføring som ikke når målgruppen.

Kilder: Mona Kristin Solvoll presentasjon av sosiale medier 08.02.17.

Kunst på arbeidsplassen

Hva om du kunne opplevd kunst av høy kvalitet i din hverdag, hver dag du reiser på jobb. Ville det styrket din kreative tankegang? Hva om du kunne opplevd sammensetninger av arkitektur og kunst som både komplimenterte hverandre men også sto i kontrast til hverandre. Ville du blitt mer inspirert og motivert?

Mange tenker kanskje ikke over det, og det er enkelt å overse det og ikke se det større bilde, men min arbeidsplass (Telenor Fornebu) er et bevis på at det virker http://bit.ly/2jixzuS

Telenor og det var faktisk en av de siste bedriftene jeg tenkte på når det kom til kunst. Lite viste jeg om at de hadde en betydningsfull internasjonal samtidskunstsamling på over 700 verker antagelig er det enda mer nå http://bit.ly/2kn1rb7. Det er viktig at kunstverkene i samlingen er av samme høye kvalitet og museumsstandard som Hovedsamlingen i Norge, da kan vi knytte dette opp mot det eksklusive kretsløpet. Den som plukker ut kunsten tenker nok både på prosedurale, funksjonelle og institusjonelle kunstdefinisjoner, men hvordan vi ser verkene og opplever dette er veldig individuelt, for kunst kan jo både provosere og inspirere.

For meg er det en fryd å reise på jobb! På vei inn på plassen så er det første som møter meg Daniel Buren sitt mesterverk av 92 stolper som er plassert over hele uteområdet og Jenny Holzer sine 430 uttalelser om livet som løper med rød skrift på den 215 meter lange tekstbånd-skjermen. I bygget jeg jobber i er det et svært interessant verk av Douglas Gordon som har tatt John Ford´s gamle western film ”The Searcher” fra 1956 og manipulert og sterkt utvidet filmen slik at den varer så lenge perioden i filmen varer nemlig hele 5 år! Det tar faktisk flere uker å vise bare rulleteksten.

Det er mye kunst å se: skulpturer, bilder, malerier og mer. Dette er med på å styrke min motivasjon, mitt kreative sinn og inspirerer meg til å gjøre en bedre jobb. Jeg er veldig bevist på dette selv, men det er nok mange av de ansatte på bygget som ikke er klar over at denne kunsten påvirker. Jeg tror Telenor ønsker at vi skal begynne en kreativ og innovativ tankeprosess selv om vi ikke registrerte det.

Kunsten Telenor samler har et viktig uttrykk og den skal vise kompleksiteten til kunstneren http://bit.ly/2jUYoat Dette betyr jo også at kunstneren får et kvalitetsstempel når et verk blir kjøpt inn i kunstsamlingen. Det er kunst til utstilling på alle Telenor sine lokasjoner i Norge, men også mye kunst som står utstilt rundt omkring utover dette. Dette er en av måten Telenor bidrar med kunst og kultur til samfunnet og dette får meg til å føle at jeg er en del av noe større.

Så, om man som arbeidsgiver ønsker kreativitet på arbeidsplassen er dette en helt riktig måte å gjøre det på, jeg mener at alle arbeidsplasser MÅ ha mer av dette!

Kunst og håndverk

Hvem bestemmer hva som er kunst? Og hvilken kunst er god kunst? Og hvordan kan man definere at kunsten er av høy eller lav kvalitet? Videre da kan man jo spørre seg hvem bestemmer om en elev på grunnskolen fortjener karakteren 3 eller karakteren 6 på en tegning eller et maleri i ”kunst og håndverk”. Som aftenposten har skrevet om i sin artikkel (lagt ved under) så setter fort læreren karakter etter hva læreren selv syntes er fint eller liker, men er læreren da egentlig autorisert til å kunne ta denne vurderingen å gi en elev en karakter som vil være med personen resten av livet.

Se artikkelen her: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Karakter-i-kunst-og-handverk-er-nesten-som-et-lotteri-Derfor-burde-den-fjernes-615377b.html

Artikkelen tar for seg flere gode syn rundt dette med karakter i kunst og håndverk og hvordan det kan gjøre elever umotiverte til å jobbe videre innenfor kunstbransjen om de opplever å få en dårlig karakter. Som Aftenposten skriver er en god løsning å få tildelt tilbakemeldinger og ikke karakterer nok noe som vil løse dette problemet. Kunst og håndverk faget på nivået med grunnskole er nok også noe de aller fleste ikke vil forstå nok av til å kunne sette en korrekt karakter basert på hva som er god og dårlig kunst. Og hvem kan vel bestemme om måten eleven har løst oppgaven på var riktig eller galt, kunst kan være så mangt og bli oppfattet på ulike måter. Dessuten så er vel ingen av de elevene som får karakter i faget i dag kjente kunstnere med store navn så på den måten vil ikke resultatet de kommer med automatisk bli kunst, slik mange betaler dyrt for tegninger og malerier i dag.

16930873_10154229338306921_1247757724_oBilde av uteplass, tatt ved Solli plass av Annie Risinggård Larsen

Slippe til nye på banen?

Uten kulturpolitikken vi har den dag i dag, der markedet blir stående på egne ben uten støtte, ville det minsket med varieKulPolirt økning av ny kultur. Nye artister og kunstnere ville hatt et enda trangere nåløye og komme igjennom, da en betydelig del av budsjettet ikke vil vært støttet. Kunst og kulturbransjen er allerede den dag i dag, vanskelig nok å «slå igjennom» på. Mye avhenger av det økonomiske, da man må investere i seg selv og det man tror på, samtidig som man vil overbevise andre (publikum, plateselskap, management osv.) til å like og tro på at produktet er like bra som en selv mener. Og derfor vi har kulturpolitikken. Den er der for å være samfunnsbyggende og integrerende, der ønske er å skape en viss enhet og variasjon i tilbudene. Hvis man tar en titt på økningen blant publikumsbesøkende i løpet av det siste året, ser man en økning på ca. 24%. Dette kommer mest sannsynligvis fra fremveksten av ulike kulturtilbud i områder det ikke har vært tidligere. Det handler om det inklusive kretsløpets likhetsverdier, der man skal bidra til flest mulig kulturtilbud og at publikum faktisk benytter seg av dem.

Avsluttende vil jeg si at kulturpolitikken er til for at man skal kunne ha en variasjon i det kulturelle, der man slipper til nye artister og kunstnere på banen, slik at vi kan fortsette og utvikle.

Kilder:

Solhjell, D., Øien, J. (2012). Det Norske kunstfeltet

1. Hvordan opplever du at et (eller flere) visningssted(er) (gallerier/museer) for kunst forholder seg til deg som publikum ved et fysisk besøk?

Nasjonalgalleriet:

Det er en høytidlig stemning i Nasjonalgalleriet, det føltes nesten som ikke å være i Norge.

Høye søyler, gammel arkitektur og gjenklang når man snakket – kunne like gjerne vært et museum i kunstnerbyene Roma eller Madrid. Det var en gjeng barnehagebarn  på omvisning ,det minner meg om,at dette er et museeum for alle.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er et norsk statlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av ArkitekturmuseetKunstindustrimuseetMuseet for samtidskunstNasjonalgalleriet og Riksutstillinger.

Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Samlingen inneholder nærmere 400 000 verk.

Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling og skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Museets visningssteder i Oslo er NasjonalgallerietMuseet for samtidskunstNasjonalmuseet – Arkitektur og Kunstindustrimuseet (stengt fra og med 17. oktober 2016). Utstillingsprogrammet omfatter også vandreutstillinger i inn- og utland. I 2015 hadde Nasjonalmuseet 602 546 besøkende.

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.

Stortinget har besluttet å bygge et nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst. Nasjonalgalleriet har i dag bare seks til syv prosent av kunsten utstilt for offentligheten .

Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.

Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført.

Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling.

Det er  store veggflater i museet.På en måte,at hvert enkelt bilde får sin egen fulle oppmerksomhet.

Konkrete bilder som vitner om høyt respekterte kunstnere med moral og maleteknikk.Her føler man den høytidelige stemmningen.Det kultiverte ligger i luften.

Nasjonalgalleriet har skapt et visningssted for kunst basert på tradisjonelle historiske premisser. Det er en god opplevelse å være der, og det er  et sted jeg ville anbefale til alle. som ønsker en dose høykultur i Norge.

Nasjonalgalleriet representerer det eksklusive kretsløpet på mange områder.

Det presenteres kunst for kunstens skyld og de er en del av et internasjonalt nettverk.Det finnes en tydlige hierarki,og kun de mest prestisjefulle kunstnerne gjennom tidene blir representert.

I norsk politikk er det en kjent norm, at alle skal inkluderes – også i høykulture.Derfor er billettprisene lave og det er et mål for staten,at museet skal sikre at flest mulige får tilgang til kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet (Bakke 10.02.2016).

Selfølgelig er det studierabatt for studenter.

Dette viser at det inklusive kretsløpet gjelder i stor grad.

I det eksklusive kretsløpet er kommersiell verdi et vanskeligt tema.

Kunst er hellig og verdien skapes gjennom et symbolsk kapital.

Nasjonalgalleriets samling lånes ut til andre gallerier, og Nasjonalgalleriet selv låner andres samlinger til egne utstillinger.Dette anses nesten som en vennetjeneste.

Tross alt,er galleriets økonomiske verdi veldig høyt.

Derfor man kan spekulere i om det også er en dal av det kommersielle kretsløpet.